Stem på Atakan for rektor på UiB i 2013

Universitetet i Bergen skal bidra til utvikling av samfunnet gjennom kunnskap og visdom. Sapientia et scientia societas crescit.

Riktige tiltak krever en nyansert analyse av utviklingen

Leserbrev til På Høyden 15.01.2013: [Letter to På Høyden in answer to Aksnes et.al. 15.01.13 – the original letter is available in English translation here.]

Det er bra at Aksnes m.fl. i På Høyden i går (14.01.2013) er enige med oss i at UiB gjør det bra, og at den stabile og til dels nedadgående RBO-andelen ikke forteller hele sannheten. Hovedbudskapet vårt på fredag var likevel at RBO-beregningen gir uheldige tildelinger fordi det er et lukket tak. Vi ønsker å påvirke KD til å endre beregningsmåten for RBO.

av Kuvvet Atakan, Vigdis Broch-Due, Gottfried Greve og Jill Walker Rettberg
Kandidater for rektorvalget i 2013

Vi vil med dette svare kort på de fire punktene som ble problematisert i innlegget til Aksnes m.fl.

1. Det er riktig at UH-budsjettene og NFR sine totale tildelinger har økt i perioden 2005-2011. Dette gir et mulig vekstgrunnlag for alle. Det som er interessant å legge merke til er at økningen av NFR tildelinger i perioden 2005-2011 er størst (47%) ved UiB i forhold til andre store universiteter, også mye større enn tilveksten av totale NFR midler (26 %). Dette vises tydelig på Figur 1.

Endring i NFR midler

Figur 1. Endring (i %) av NFR-tildelinger i perioden 2005-2011. Den siste søylen viser prosentendringen i totale NFR-tildelinger.

Vi har bevisst ikke tatt med utviklingen i utdanningskriterier fordi at beregningsgrunnlaget for tilbakeføringer er ikke det samme for forskning og utdanning. Total summen som brukes for resultatsbaserte overføringer (RBO) for forskning er et lukket beløp. Med andre ord relativ RBO-andelen i forhold til andre institusjoner i UH-sektoren er anslagsgivende på grunn av et lukket tak.  Når det gjelder utdanning er det ikke en slik begrensning. Med andre ord økningen i studiepoeng fører til økte tilbakeføringer uavhengig av den relative andelen. På grunn av den forskjellen har vi valgt å analysere utviklingen for forskning og utdanning hver for seg. Vårt neste innlegg vil handle om nettopp utdanning.

2. Aksnes m.fl. påpeker at den uheldige fordelingen av RBO-midler fører likevel til en utvikling hvor NTNU får flere stillinger enn UiB. Dette er riktig, men omfanget av dette er begrenset på grunn av at årlige variasjoner i antall kroner utgjør en liten prosent (2 %) av grunnbevilgningene fra KD. Det er interessant å legge merke til at til tross for et relativt stabilt antall vitenskapelig ansatte ved UiB, har vi klart å øke vår andel av RBO-tildelinger på alle fire kriterier som er brukt i beregningen (avlagte doktorgrader, EU-midler, NFR-midler og publikasjonspoeng). Ulike profiler spiller også en sterk rolle slik som vi har vist på vårt forrige innlegg på fredag, 11.januar. Vi vil jobbe for å påvirke fordelingen av ulike programmer i NFR-tildelinger i tråd med vår profil.

3. Vår analyse er basert på nye forskningsindikatorer korrigert for størrelsen av institusjonene målt i forhold til antall vitenskapelige ansatte. Dette mener vi absolutt en bedre måte å se på utviklingen enn RBO-andelen. Vi skal likevel være kritisk og mer nyansert i vår analyse. Dette vil vi gjøre ved å bryte ned disse tallene til ulike fagområder og analysere i tråd med fagenes egenart. Figur 2 viser både antall tilsatte finansiert over grunnbudsjett og antall vitenskapelige tilsatte basert på KDs årlige budsjettildelinger i perioden 2008-2012. Det er riktig at NTNU har hatt større vekst i antall tilsatte enn både UiO og UiB. Imidlertid er denne tendensen snudd også for NTNU i 2012.

Figur 2. Til venstre vises det antall tilsatte finansiert over grunnbudsjett ved norske universiteter i perioden 2008-2012. Til høyre vises det antall vitenskapelig tilsatte.antall-vitenskapelig-ansatte

Figur 2. Til venstre vises det antall tilsatte finansiert over grunnbudsjett ved norske universiteter i perioden 2008-2012. Til høyre vises det antall vitenskapelig tilsatte.

I fremtiden vil vi analysere et nyansert bilde av utviklingen når det gjelder antall vitenskapelig tilsatte også i forhold til andre stillingskategorier.

4. Vi er glade for at Aknes n.fl. er enige med oss i at UiB gjør det bra sammenlignet med andre norske universiteter. Siteringsstatistikk som er vist i rapporten utarbeidet av UiBs bibliometri-gruppe ved Universitetsbiblioteket (Dag W. Aksnes m.fl., 2012)[1] viser dette tydelig. Vi viser samme figuren her for ordensskyld.

Figur 3. Siteringsstatistikk ved UiB i forhold til norsk forskning totalt og verdensgjennomsnittet i perioden 2005-2008.

Figur 3. Siteringsstatistikk ved UiB i forhold til norsk forskning totalt og verdensgjennomsnittet i perioden 2005-2008.

Imidlertid er vi opptatt av videreutvikling av denne trenden. Her er det viktig å holde nivået høyt også i fremtiden. Den svake endringen i de siste fire årene må analyseres videre for å kunne identifisere riktige tiltak. Premiering av den enkelte vitenskapelig tilsattes publikasjonspoeng kan være et slikt virkemiddel.

Vi vil bruke vår evne til å analysere utviklingen av UiB både i forhold til UH-sektoren i Norge og internasjonalt. Vi mener riktige tiltak krever en nyansert analyse av utviklingstrender. Vi vil fortsette å gjøre dette på vårt neste innlegg om utdanning.


[1] UiB-Rapport ‟Analyse av vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen 2005-2011” (Dag W. Aksnes m.fl., 2012).

Forfatter: Jill Walker Rettberg

Professor of Digital Culture at the University of Bergen.

Kommentarer er stengt.