Stem på Atakan for rektor på UiB i 2013

Universitetet i Bergen skal bidra til utvikling av samfunnet gjennom kunnskap og visdom. Sapientia et scientia societas crescit.


Fremtidens universitet blir ikke YouTube

Digitalisering av utdanning har vært mye fremme i media i det siste, og hovedfokuset har vært på videoopptak av forelesninger. Vi hadde et innlegg i BT i helgen hvor vi spør: Hvordan blir fremtidens universitet? Svaret er definitivt ikke at universitetet skal bli YouTube. Læring er ikke et produkt, men en prosess, og da må vi bruke nettet til mer enn en distribusjonskanal.

Les også June Breiviks svar, hvor hun både støtter oss og tar tråden videre: Fremtidens universitet – YouTube eller Campus?

Advertisements


Riktige tiltak krever en nyansert analyse av utviklingen

Leserbrev til På Høyden 15.01.2013: [Letter to På Høyden in answer to Aksnes et.al. 15.01.13 – the original letter is available in English translation here.]

Det er bra at Aksnes m.fl. i På Høyden i går (14.01.2013) er enige med oss i at UiB gjør det bra, og at den stabile og til dels nedadgående RBO-andelen ikke forteller hele sannheten. Hovedbudskapet vårt på fredag var likevel at RBO-beregningen gir uheldige tildelinger fordi det er et lukket tak. Vi ønsker å påvirke KD til å endre beregningsmåten for RBO.

av Kuvvet Atakan, Vigdis Broch-Due, Gottfried Greve og Jill Walker Rettberg
Kandidater for rektorvalget i 2013

Vi vil med dette svare kort på de fire punktene som ble problematisert i innlegget til Aksnes m.fl.

1. Det er riktig at UH-budsjettene og NFR sine totale tildelinger har økt i perioden 2005-2011. Dette gir et mulig vekstgrunnlag for alle. Det som er interessant å legge merke til er at økningen av NFR tildelinger i perioden 2005-2011 er størst (47%) ved UiB i forhold til andre store universiteter, også mye større enn tilveksten av totale NFR midler (26 %). Dette vises tydelig på Figur 1.

Endring i NFR midler

Figur 1. Endring (i %) av NFR-tildelinger i perioden 2005-2011. Den siste søylen viser prosentendringen i totale NFR-tildelinger.

Vi har bevisst ikke tatt med utviklingen i utdanningskriterier fordi at beregningsgrunnlaget for tilbakeføringer er ikke det samme for forskning og utdanning. Total summen som brukes for resultatsbaserte overføringer (RBO) for forskning er et lukket beløp. Med andre ord relativ RBO-andelen i forhold til andre institusjoner i UH-sektoren er anslagsgivende på grunn av et lukket tak.  Når det gjelder utdanning er det ikke en slik begrensning. Med andre ord økningen i studiepoeng fører til økte tilbakeføringer uavhengig av den relative andelen. På grunn av den forskjellen har vi valgt å analysere utviklingen for forskning og utdanning hver for seg. Vårt neste innlegg vil handle om nettopp utdanning.

2. Aksnes m.fl. påpeker at den uheldige fordelingen av RBO-midler fører likevel til en utvikling hvor NTNU får flere stillinger enn UiB. Dette er riktig, men omfanget av dette er begrenset på grunn av at årlige variasjoner i antall kroner utgjør en liten prosent (2 %) av grunnbevilgningene fra KD. Det er interessant å legge merke til at til tross for et relativt stabilt antall vitenskapelig ansatte ved UiB, har vi klart å øke vår andel av RBO-tildelinger på alle fire kriterier som er brukt i beregningen (avlagte doktorgrader, EU-midler, NFR-midler og publikasjonspoeng). Ulike profiler spiller også en sterk rolle slik som vi har vist på vårt forrige innlegg på fredag, 11.januar. Vi vil jobbe for å påvirke fordelingen av ulike programmer i NFR-tildelinger i tråd med vår profil.

3. Vår analyse er basert på nye forskningsindikatorer korrigert for størrelsen av institusjonene målt i forhold til antall vitenskapelige ansatte. Dette mener vi absolutt en bedre måte å se på utviklingen enn RBO-andelen. Vi skal likevel være kritisk og mer nyansert i vår analyse. Dette vil vi gjøre ved å bryte ned disse tallene til ulike fagområder og analysere i tråd med fagenes egenart. Figur 2 viser både antall tilsatte finansiert over grunnbudsjett og antall vitenskapelige tilsatte basert på KDs årlige budsjettildelinger i perioden 2008-2012. Det er riktig at NTNU har hatt større vekst i antall tilsatte enn både UiO og UiB. Imidlertid er denne tendensen snudd også for NTNU i 2012.

Figur 2. Til venstre vises det antall tilsatte finansiert over grunnbudsjett ved norske universiteter i perioden 2008-2012. Til høyre vises det antall vitenskapelig tilsatte.antall-vitenskapelig-ansatte

Figur 2. Til venstre vises det antall tilsatte finansiert over grunnbudsjett ved norske universiteter i perioden 2008-2012. Til høyre vises det antall vitenskapelig tilsatte.

I fremtiden vil vi analysere et nyansert bilde av utviklingen når det gjelder antall vitenskapelig tilsatte også i forhold til andre stillingskategorier.

4. Vi er glade for at Aknes n.fl. er enige med oss i at UiB gjør det bra sammenlignet med andre norske universiteter. Siteringsstatistikk som er vist i rapporten utarbeidet av UiBs bibliometri-gruppe ved Universitetsbiblioteket (Dag W. Aksnes m.fl., 2012)[1] viser dette tydelig. Vi viser samme figuren her for ordensskyld.

Figur 3. Siteringsstatistikk ved UiB i forhold til norsk forskning totalt og verdensgjennomsnittet i perioden 2005-2008.

Figur 3. Siteringsstatistikk ved UiB i forhold til norsk forskning totalt og verdensgjennomsnittet i perioden 2005-2008.

Imidlertid er vi opptatt av videreutvikling av denne trenden. Her er det viktig å holde nivået høyt også i fremtiden. Den svake endringen i de siste fire årene må analyseres videre for å kunne identifisere riktige tiltak. Premiering av den enkelte vitenskapelig tilsattes publikasjonspoeng kan være et slikt virkemiddel.

Vi vil bruke vår evne til å analysere utviklingen av UiB både i forhold til UH-sektoren i Norge og internasjonalt. Vi mener riktige tiltak krever en nyansert analyse av utviklingstrender. Vi vil fortsette å gjøre dette på vårt neste innlegg om utdanning.


[1] UiB-Rapport ‟Analyse av vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen 2005-2011” (Dag W. Aksnes m.fl., 2012).


UiB som forskningsuniversitet

I dag publiserer vi et innlegg i På Høyden hvor vi drøfter de kvantitative målene på forskning hos UiB: «Det er bra med søkelys på forskningsaktiviteten ved UiB. Men vi ser ingen stagnasjon, hvert imot ser vi en positiv utvikling både kvalitativt og kvantitativt, skriver rektorkandidat Kuvvet Atakan og hans lag i dette innlegget.» Hva syns du er det viktigste UiB bør satse på innen forskning?

Her er  mer detaljert bakgrunnsmateriale for innlegget vårt. Du kan også se presentasjonen som PDF om du foretrekker det.


Hvordan gjør UiB det innen forskning?

Vi jobber nå med et innlegg til På Høyden hvor vi analyserer statistitikker for resultatbaserte overføringer for forskning ved norske universiteteter, og vi kommer fram til et langt mer nyansert bilde enn det som ble presentert av Aksnes, Hansen, Taxt og Giske i På Høyden før jul. Her er en smakebit på hva vi har kommet fram til.

Imageing,

Vi legger ut alt tallmaterialet vårt her på bloggen og sender innlegget


Intervju i På Høyden // Interview in På Høyden

På Høyden har publisert et intervju med «Team Atakan» i dag. Blant våre viktigste saker er internasjonalisering, kvalitet i forskning og utdanning og tettere bånd mellom den, digitalisering av utdanning og forskning, og åpenhet og synlighet i demokratiske prosesser på UiB, og dette diskuterer vi i intervjuet. Mer kommer på nyåret! // På Høyden, the UiB newspaper, published an interview with «Team Atakan» today, although unfortunately it is only available in Norwegian. In the interview, we talk about some of the main issues we care about, including internationalization, high quality research and education and closer ties between the two, digitalization of education and research, and increased openness and transparency in democratic processes at the University of Bergen. We’ll tell you more about these issues, and ask for your input, in the New Year.

Kuvvet Atakan


Kuvvet Atakan

Kuvvet Atakan stiller til valg som rektor for Universitetet i Bergen.

Kuvvet Atakan er professor i seismologi ved Institutt for geovitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Han begynte sin karriere ved Middle East Technical University i Ankara, hvor han tok en Bachelor of Science-grad i 1980. Atakan er født i Eskişehir, Tyrkia i 1957. Senere fortsatte han sine studier ved Universitetet i Bergen, der han tok cand.mag. i geologi i 1986 og hovedfag i strukturgeologi/sedimentologi i 1988. Han ble dr. scient. i 1994 og forsket i sitt doktorgradsarbeid innen fagfeltet seismologi/geofysikk. Han har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden 1994, først som førsteamanuensis ved Institutt for den faste jords fysikk og siden 2001 som professor ved Institutt for geovitenskap. Han har også hatt lengre forskningsopphold i England og Tyrkia. Professor Kuvvet Atakan er valgt viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen for perioden 2009 – 2013.

Atakan har vært prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og stedfortredende instituttleder ved Institutt for geovitenskap. Han har tidligere vært medlem av Kollegierådet ved UiB, Fakultetsstyret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Instituttrådet både ved Institutt for den faste jords fysikk og senere ved Institutt for geovitenskap. Fra 2009 er han viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, og i kraft av dette er han leder for universitetets Utdanningsutvalg, medlem av Læringsmiljøutvalget, styremedlem i Vitensenteret i Bergen og en rekke andre utvalg og komiteer.

Atakan har vært leder for programkomiteen for phd-utdanningen ved Institutt for geovitenskap, og er leder for evalueringskomiteen av opprykk til professor innen geofysikk.

Atakan er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) og har vært styremedlem for Norsk Jordskjelvtekniske Forening (NJF) i 1996, 2004-2005 og i 1997 som styreleder. Han er siden 2008 representant for Norge i European Seismological Commission (ESC) og representerer Norge også i rådet for International Seismological Centre (ISC). Han har arrangert 10 vitenskapelige konferanser, blant annet ”The 9th International Conference in Soil Dynamics and Earthquake Engineering (SDDE)”, som fant sted i Bergen i 1999. Han har også ledet en rekke symposia i internasjonale konferanser innen fagfeltene geodynamikk og seismologi.

Atakan er del av, og tidligere leder for, forskningsgruppen for geodynamikk ved Institutt for geovitenskap. Han hadde ansvaret for Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) i perioden 2007-2009 og har vært styremedlem i NNSN siden 2002. Han er nasjonal koordinator for – og medlem av – rådet for European Plate Observing System (EPOS). Han har også vært gjesteredaktør og medlem av redaksjonskomiteen for det internasjonale tidsskriftet Soil Dynamics and Earthquake Engineering.

Hans forskningsinteresser ligger særlig innenfor seismotektonikk, seismisk risiko, med særlig vekt på forkastningsbrudd ved store jordskjelv. Han har deltatt i 44 internasjonale forskningsprosjekter, spredd utover hele verden. Professor Atakan har en betydelig vitenskapelig produksjon, med til sammen 89 publikasjoner og 98 vitenskapelige rapporter. Han har publisert kapitler i bøker, tekniske rapporter, og artikler i norske og internasjonale tidsskrift, spesielt innenfor seismologi og tektonikk. De nyeste vitenskapelige arbeidene handler om å identifisere forkastningskilder til megajordskjelv langs tektoniske plategrenser i subduksjonssoner. Atakan har også vært en aktiv foredragsholder på nasjonale og internasjonale konferanser, med til sammen 330 presentasjoner.

Atakan har lang undervisningserfaring ved UiB og har veiledet 39 masterstudenter og 11 PhD-kandidater. Han har også hatt en betydelig formidlingsaktivitet gjennom intervjuer og populærvitenskapelige bidrag i media, og i 2005 hadde han ansvar for utstillingen ”Når jorden skjelver – 100 års jubileumsutstilling for Jordskjelvstasjonen i Bergen” ved Bergen Museum.

ENGLISH VERSION