Stem på Atakan for rektor på UiB i 2013

Universitetet i Bergen skal bidra til utvikling av samfunnet gjennom kunnskap og visdom. Sapientia et scientia societas crescit.

Programmet vårt

Dette er programmet Kuvvet Atakan og hans team går til valg på. Du kan også laste det ned som PDF.

Utvikling av samfunnet gjennom kunnskap og visdom
Sapientia et scientia societas cresit

Innholdsfortegnelse og nøkkelord

Følg lenkene eller les videre for å se hva vi mener om hvert enkelt punkt.

  • Grunnverdier: Bredde og mangfold, universitetets autonomi, redelighet og åpenhet.
  • Forskning: Fortsatt satsning på marin og global forskning, styrke humanioria og jus, mangfold, innovasjon og grunnforskning, teknologioverføring og innovasjonsklynger, økt fokus på forskningsinfrastruktur og forskningsdatabaser, digitalisering av forskningsdata, være proaktive når forskningsprogrammer utformes bl.a. av EU og NFR, støtte forskere som søker midler, støtte de som skårer høyt men ikke får midler, prioritere sammenhengende tid til forskning, styrke karrierelæpene til unge forskere, øke rekrutteringsstillinger, forskere bør også undervise, bedre kjønnsbalansen.
  • Forskerutdanning: Selvstendighet, undervisningserfaring, nettverk, forskerskolene, max seks måneder fra innlevering til disputas.
  • Utdanning: Kvalitet, dannelse, bredde og mangfolk, læringsmål og læringsutbytte, kobling forskning og undervisning, studentaktiv forskning, evalueringer, premiering av god undervisning, god utdanningsledelse, verdsetting av undervisningsinnsats, digitalisering og internasjonalisering, doble bachelorløp, insentiver for studenter utover karakterer, fysisk læringsmiljø, studentorganisasjoner, trygghet, flere studentboliger, markering av fullført grad, etter- og videreutdanning, dannelsesemnene.
  • Formidling, kommunikasjon og samfunnskontakt: UiB som vitenskapelig og kulturelt kraftsentrum i Bergen, kommunikasjon i mange kanaler, offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig (open access), studenters forskning bør også formidles, alumner som viktige ambassadører og støttespillere.
  • Internasjonalisering: Flere og bedre støtte for innreisende, tettere kobling forskning og utdanning, bedre vilkår for norsklæring hos nyankomne, bedre informasjon og støtte for utreisende, økt verdsetting av internasjonale erfaringer og nettverk, internasjonalt alumnusarbeid, globale perspektiver i pensum og læringsmål, økt internasjonal sampublisering.
  • Digitalisering: Utvikle en helhetlig digitaliseringsstrategi for forskning, utdanning, administrasjon og kommunikasjon ved UiB, øke kompetansen hos undervisere, brukervennlige og formålstjenlige systemer for ansatte og studenter, åpne data og open access som grunnleggende prinsipper, fokus på opphavsrett og etiske perspektiver.
  • Ledelse, administrasjon og tjenester for ansatte og studenter: Mer åpenhet, være et lyttende rektorat, desentralisert ledelsesfilosofi, god administrasjon, demokratiske prosesser med reell deltagelse fra studenter og ansatte, valgt rektor og prorektor, åpne budsjettprosesser, forenkling av regelverk, likestilling i alle dimensjoner, informasjon på nynorsk og på engelsk, samarbeid med SiB, trygghet for ansatte og studenter, bl.a. ved mer aktivitet på Nygårdshøyden utenom arbeidstid, hensyn til miljø.

Grunnverdier

Grunnlaget for våre akademiske verdier er basert på lange tradisjoner med nysgjerrighets drevet grunnforskning og forskningsbasert utdanning.

Vår primæroppgave er at utvikle denne kunnskapsbasen til samfunnets beste.

Universitetet i Bergen (UiB) har som en uavhengig høyere utdannings- og forskningsinstitusjon et medansvar for samfunnets utvikling.

Vår autonomi er en garanti for våre frie og objektive vurderinger til samfunnets beste.

Universitetet i Bergen er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet og spiller en viktig rolle for samfunnets utvikling lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Vi legger vekt på kvalitet i alle ledd av forskning og utdanning.

Videreutvikling av vår kvalitetskultur er avgjørende for hele organisasjonen og UiBs renommé.

Universitetet i Bergen er et breddeuniversitet og vi setter pris på mangfoldet av fagområder og verdsetter fagenes egenart.

Det faglige mangfoldet er en styrke for universitetet.

Vi står for etiske verdier og akademisk redelighet.

UiB bygger sitt renommé gjennom tillitt og må stole på sine ansatte og studenter. Etiske vurderinger og akademisk redelighet skal derfor være grunnpilarer i UiB sin virksomhet.

Vi verdsetter forskning og utdanning likt.

Tett kobling mellom forskning og utdanning med aktiv deltakelse fra våre ansatte og studenter er universitetets styrke.

Vi ønsker åpenhet.

Vi står for demokratiske prinsipper i styringsorganer og en organisasjonskultur som er basert på åpenhet og synlighet i behandling av saker og beslutningsprosesser.

Menneskene er vår viktigste ressurs.

Vi ser på UiB som en helhetlig organisasjon hvor vitenskapelige, tekniske og administrative ansatte og studenter har viktige roller som utfyller hverandre.

Vi setter pris på vårt mangfold av menneskelige ressurser.

Våre ansatte og studenter med internasjonal bakgrunn er verdifulle og tilfører viktige nye referanser og dimensjoner til vårt arbeid.

FORSKNING:

UiB er et breddeuniversitet med to hovedsatsingsområder, marin forskning og globalisering/utviklingsrelatert forskning.

Vi vil betone begge våre hovedsatsingsområder på lik basis. Vi ønsker å styrke og synliggjøre betydningen av begge våre flaggskip i forskningsfronten ved en tydeligere organisatorisk forankring og struktur, en klar økning av insentiver, en bedre balanse mellom satsningsområdene i budsjettene, samt en bevisst forankring av begge i langsiktige strategier på ulike nivåer i organisasjonen. Begge satsingsområdene representerer en stor bredde og omfavner alle våre fagmiljøer. Begge er flinke til å dra inn eksterne forskningsmidler fra NFR og EU, og styrker derfor handlingsrommet vi har til å stimulere hele mangfoldet av fag på UiB. Vi ønsker å synliggjøre bedre hva som foregår av relevant forskning på begge satsingsfelt i grunnmiljøene. Vi vil fjerne tekniske og strukturelle hindringer for tverrfaglig samarbeid slik at ressursene kan bedre finne hverandre i en god synergi – forskere, ideer og midler. Vi vil stimulere til teoriutvikling og spisskompetanse. Vi vil satse egne midler på å styrke spesielle flerfaglige konstellasjoner på tema som spirer i forskningsfronten, spesielt på områder hvor det er mangel på eksterne finansieringskilder.

Fagmiljøene må styrkes.

Det er viktig at ulike fagmiljø selv formulerer egne strategier internt for fagenes egenart, innhold og utvikling. Langsiktighet er viktig for fagenes renommé og utvikling. For å møte utfordringene må hvert enket fagmiljø stimuleres til å skape størst mulig merverdi av kjernevirksomheten. Fakultetene bør derfor sikre at eksternt inntjente midler kanaliseres til instituttene og brukes til å styrke fagmiljøenes virksomhet.

Vi tror på et mangfold i vår forskning.

Vi må imidlertid bli bedre ved UiB til å utnytte vår bredde. Vi vil utvikle arenaer på tvers av denne spennende bredden for å fremme samhandling og nyskapning. Vi vil gjøre en spesiell innsats for å styrke forskningsarenaene innen humaniora og jus. Vi vil bruke vår posisjon som rektorat til å få flere eksterne programmer i NFR og EU systemet rettet inn mot disse fagmiljøene, samt å øke potten til såkalt “frie midler”. Vi vil også stimulere til et økt bidrag fra humaniora, jus og samfunnsfag til begge våre hovedsatsningsområder der det er relevant i forhold til fagenes profil.

Forskning skal være innovativ.

For at forskningen skal kunne anvendes til samfunnets utvikling, er vi avhengige av langsiktig satsing på grunnforskning med stor faglig bredde. Vi må utvikle et godt samarbeid med aktører i nærings-, kultur og samfunnsliv basert på en gjensidig respekt for våre respektive roller.

Vår forskning skal bidra til å utvikle vårt samfunn.

I EU snakker man om kunnskapstriangelen, hvor forskning, utdanning og næringsliv står sentralt. I Norge er dette endret til forskning, utdanning og innovasjon. Selv om ordlyden er endret, er forventningen fremdeles det samme, nemlig å bidra til verdiskapningen i næringslivet. Dette er også en del av UiBs samfunnsoppdrag. Likeledes skal vi bidra til å utvikle en kvalitativt bedre offentlig sektor, samt å styrke kulturlivet og det demokratiske samfunnet. Å ta fatt i globale utfordringer er også en del av vårt samfunnsoppdrag.

Vi tror UiB best kan bidra i samfunnet ved å holde hovedfokus på grunnforskningen.

Som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet er vi ikke tjent med å legge om vår forskningsvirksomhet til bare å handle om anvendt forskning. Resultat fra grunnforskningen kommer ofte til anvendelse på tidspunkt og i situasjoner der en ikke forventer det.

Formidling av forskningsresultater for anvendelse av disse i samfunnet rundt oss er viktig, men krever også aktiv deltakelse fra samfunns- og næringslivsaktørene.

Redelighet og etikk skal være fanesaker ved UiB.

I forskningen vil det stadig dukke opp tema som er både kontroversielle og etiske vanskelige. Det er sjelden ting er enten svarte eller hvite. Svaret er ikke å hindre forskning på slike tema. Nysgjerrighetsdrevet grunnforskning er fundamentet for universitetenes uavhengig rolle i samfunnet. Vi skal derimot gjennom forskning prøve å belyse de positive og negative sidene av f.eks. petroleumsaktivitet i nordområdene slik at myndighetene kan fatte riktige beslutninger tuftet på forskningsbasert kunnskap. Men kontroversielle og etiske vanskelige tema stiller ekstra store krav om aktsomhet til forskere, forskergrupper og forskningsetiske komiteer. Vi må balansere hensynet både til vårt eget verdigrunnlag som forskere, og det sett av etiske verdier, normer, lov og regelverk som gjelder i samfunnet for øvrig. Selv om det ikke premieres i våre RBO-systemer så er uavhengighet, integritet og redelighet i forskningen viktigere enn publisitet og publikasjonspoeng.

Vi skal bidra til organiseringen av bindeledd mellom grunnforskningen ved UiB og verdiskapningen i næringslivet.

Teknologioverføringsselskaper er slike instrument. UiB eier Bergen Teknologi Overføring (BTO) som arbeider for å legge til rette for forskere som ønsker å utvikle konsepter eller produkter for kommersiell bruk. For at slike system skal fungere, må næringslivsaktørene bidra i forskningen og spesielt i tilretteleggingen av produktutvikling i den fasen hvor prosjekter skal bringes fra idefase til prototypeproduksjon. Hvis en skal lykkes, kreves det finansieringsordninger som gir støtte til slike utviklingsprosjekter (risikokapital). Universitetene kan ikke påta seg risikoen ved produktutvikling og markedsføring av forskningsanvendelser.

Vi ønsker at UiB skal delta i utviklingen av klynger for innovasjon.

Vi støtter utvikling av entreprenørskap og verdiskapning i skjæringspunktet mellom UiB og næringsaktører. Den nye medieklyngen kombinerer både nærings-og sosialt entreprenørskap og er et spennende samarbeid mellom UiB, TV2, NRK, BT, BA og Vizrt.  Visjonen er å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet gjennom å koble ulike medie-, teknologi-, utdannings- og forskningsmiljøer. Marin klynge og energi klynge er eksempler på to andre slike initiativ, og vi oppfordrer til lignende klyngedannelser med næringslivet og andre samfunnsaktører der det er relevant.

Vi ønsker at UiB skal bidra til «sosial entreprenørskap».

Å skape interesse og engasjement på andre tema og arenaer er en annen type entreprenørskap.  Her bidrar samfunnsvitenskap og humaniora spesielt aktivt. I Bergen finnes det flere andre initiativ som det kan være aktuelt for UiB å samarbeide med Hub Bergen og Start Bergen. Start UiB er et samarbeidsprosjekt mellom UiB, Tekna og BTO. Vi ønsker å synliggjøre vårt bidrag til ulike slike former for entreprenørskap og gå i dialog med nye aktører om lignende, innovative prosjekter.

Forskningsinfrastruktur, databaser og datasamlinger er grunnlaget for forskningen.

Det er viktig å ivareta ulike behov for datagrunnlag og strukturelle redskap i tråd med fagenes egenart. Det er et økende behov for forskningsinfrastruktur også for andre enn naturfag og medisin.  Ulike forskningsinfrastrukturer og laboratorier, vitenskapelige og kulturelle samlinger ved Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket er viktige forutsetninger for god forskning.

Vi ønsker økt fokus på vedlikehold og drift av forskningsinfrastruktur.

Det finnes flere finansieringsmekanismer for nyinvesteringer særlig fra NFR og EU mens det finnes få insentivmidler for vedlikehold og drift av forskningsinfrastruktur. Drift og vedlikehold er derfor en stor utfordring for UiB og forskningsmiljøene på langsikt.

Selv om NFR har åpnet for at en i prosjekter kan inkludere midler til drift av laboratorier og annen infrastruktur, er dette ikke tilstrekkelig for å sikre en bærekraftig utvikling og fornying av infrastruktur.

Vi vil derfor stimulere til:

  • At våre forskere bruker mulighetene for å inkludere driftsmidler i NFR-prosjekter inklusiv storskala infrastruktur og avansert vitenskapelig utstyr.
  • Samarbeide nasjonalt og regionalt med forskningsmiljøer og næringslivsaktører for å finne løsninger for finansiering av stor skala forskningsinfrastruktur. Deling av storskala forskningsinfrastruktur med næringslivet er en mulighet i fremtiden.
  • Samarbeide internasjonalt for storskala infrastruktur prosjekter gjennom ESFRI programmet og finansieringsmuligheter innen EU.
  • Samarbeide regionalt om forskningsfartøyer som er en viktig del av vår marinforskning.
  • Vi vil jobbe for bedre forskning gjennom samarbeid blant annet om infrastruktur med nasjonale konsortier som promoterer involvering av ulike finansieringskilder, blant annet fra ulike departementer, foreninger, fond og legater. Det er også viktig å samarbeidet med sykehusene og med Helse Bergen og Helse Vest i denne sammenheng.
Vi ønsker økt fokus på nasjonale databaser og infrastruktur som er drevet og vedlikeholdt av UiB.

Forskningsinfrastruktur hvor UiB har nasjonalt ansvar skal synliggjøres bedre i samfunnet. Disse er viktige for UiB å ivareta og utvikle. Ulike data, lyd, fotografi, film, bøker, og skriftlige arkiver gjennom biblioteket utgjør en vesentlig del av vårt forskningsgrunnlag men også kulturarv. Lettere adgang til ulike forskningslitteratur og forskningsdata bl.a. gjennom digitalisering av disse er essensielt også for fremtidig forskning. Vi ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot våre museale samlinger, både innen naturhistorie, kultur og etnografiske samlinger, som er en del av vår kulturarv og må forsvarlig forvaltes og brukes i forskningen.  I tillegg, musikk instrumenter og rekvisita for de utøvende, kunstneriske fag hører inn under vår infrastruktur hvor kvaliteten må sikres.

Økt digitalisering av forskningsdata vil bli stadig viktigere.

Ved digital lagring av forskningsdata gis det mulighet for deling av data. Tilgang til bakgrunnsdata er viktig for at andre skal kunne etterprøve våre resultater og tolkninger. Det er en del av det økte fokuset på ærlighet og redelighet i forskningen. Dette må en forvente økt krav om. Digitalisering av resultater er også viktig for formidling av dem. Digitaliserte data og resultater åpner for mange nye forskningsprosjekter, og for bruk i studentaktiv forskning. Ved mer digitalisering av data vil en også forhindre at innsamlet datamateriell går tapt når forskere avslutter sin forsker karriere.

Vi ønsker å utvikle gode, gjennomsiktige prosesser for interne prioriteringer av ulike infrastruktursøknader.

Det må utarbeides klare kriterier for prioriteringene på institutt, fakultet og sentralt nivå.

Vi vil ha økt fokus på og delta aktivt i utarbeidelsen av forskningsprogram særlig i NFR og EU slik at programmene bedre passer våre forskeres forskning og UiBs profil.

Vi mener at vi kan tjene på en mer proaktiv holdning og økt mangfoldighet i programmene og vi vil jobbe for å promotere våre forskere ansatte inn i disse fagrådene.

UiB må intensivere arbeidet for å få flere forskere/ forskningsgrupper til å søke om eksterne forskningsmidler.

Vi er overbeviste om at mye av fremtidens forskningsfinansiering vil være internasjonalt konkurranseutsatt. Det er derfor viktig at UiB sentralt og fakultetene øker innsatsen for å fremme og hjelpe til EU/ ERC søknader. Det er viktig å stimulere forskergrupper som ikke har prøvd seg til å komme i posisjon for å søke ved at miljøene styrkes lokalt og etablerer internasjonale nettverk. UiB må fortsatt aktivt støtte de som ønsker å søke eller som er i søknadsprosessen. For mange miljøer vil det være ønskelig at en først prøver seg på større søknader nasjonalt, f.eks. NFR, og her er det viktig at det er en godt kvalifisert administrasjon på instituttene. For forskere som skriver søknader til NFR, EU, ERC, SFF, SFI, FME osv., er det viktig å ha kompetent administrativ støtte på fakultets og sentralt hold. Ikke minst er dette viktig når det gjelder oppsett av budsjett. 

Det er viktig å ha insentiver til de som vinner i konkurransen om store forskningsmidler.

Noen finansieringskilder krever egenandel i finansiering av store forskningsprosjekter. UiB må være forberedt på å oppfylle slike forpliktelser, og her må vi ha klare rutiner for prioritering av søknader slik at slike egenandeler passer med fagmiljøenes strategier og behov. I tillegg er det nødvendig med ulike insentivmidler for de som vinner konkurransen og har påvist høyt vitenskapelig kvalitet.

UiB bør støtte også de «nest beste» i konkurranseutsatte midler fra bl.a. NFR og EU/ ERC.

Konkurransen om slike konkurranseutsatt midler kan være svært stor slik at en søknad som oppnår hederlig omtale bør også premieres og fagmiljøene bør stimuleres til å søke igjen. Men UiB må ha åpne og synlige kriterier og beslutningsprosesser for hvem som skal få slik støtte.

UiB sammen med datterselskaper i randsonen bør utvikle sin posisjon nasjonalt i konkurransen om forskningsmidler.

Det er viktig å ha en klar eierpolicy og klare rammer for samarbeid med Uni Research og Christian Michelsen Research (CMR) hvor UiB har store eierandeler. Det er viktig å identifisere fellesstrategier og komplementære fagligfokus innen overordnede tematiske fagområder hvor både UiB og Uni Research har kompetanse. CMRs profil innen teknologi er i stor grad komplementær til UiBs grunnforskningsprofil. I tillegg må det jobbes videre for å øke basisbevilgning til disse. Andre forskningsinstitutter i Bergen som er viktige samarbeidspartnere for UiB innen utviklingsrelatert forskning, marinforskning og klimaforskning er Christian Michelsen Institute (CMI), Havforskningsinstitutt og Nansensenteret.

For de som driver forskning med aktiviteter i flere land er det regnskapsmessige utfordringer som UiB må få kartlagt.

Bl.a. bør UiB vurdere en annen periodisering for slike prosjekter. Periodiseringen bør være fleksibel for å kunne bøte på svingninger fra år til år.

Det skal legges til rette for at alle vitenskapelig ansatte ved UiB skal ha avsatt tilstrekkelig sammenhengende tid til både forskning og undervisning.

Flere fagmiljøer ved UiB bør vurdere undervisning i bolker. En må utnytte muligheten for undervisningsfrie perioder (forskningstermin). Vi vil stimulere våre forskere til å bruke sin forskningstermin ved utenlandske universiteter. Vi vil utvikle en modell for undervisningsfrie perioder, en “tidskonto” som er mer fleksibel, slik at det er mulig å ta kortere eller lengre perioder av gangen.

Vi vil styrke karriereløpene til unge forskere.

Universitetets framtid er avhengig av at vi tar vare på våre flinke postdoktorer ved nyrekruttering, mentorordninger og raskere kvalifisering til faste stillinger. Målet er at våre kandidater på alle nivå skal være best kvalifisert når de søker stillinger lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt enten det er i eller utenfor akademia, i konkurransen med kandidater fra andre universitet.

Vi ønsker å øke antall ph.d.-stipender og postdoktorstillinger.

Denne gruppen utgjør en stor intellektuell ressurs for fagmiljøene, som det er viktig å kanalisere inn i både forskningen og undervisningen. En slik bred kompetanse vil også øke den enkeltes konkurransedyktighet om faste stillinger. Når det gjelder fagfelt hvor ph.d.-kandidater bidrar betydelig i forskningen, er det viktig å vurdere hvor stor andelen bør være. Her er det stor ulikheter mellom våre fagmiljøer. Noen har få stipendiater, mens andre har svært mange. De ulike fagmiljøene må vurdere hvor mange kandidater en skal rekruttere i hver kategori og bruken av kandidatene i fagmiljøets aktivitet; forskning og undervisning. Midlertidighet i forskerstillinger utover åremålene er det viktig å redusere.

UiB skal ha gode strategier for rekruttering av yngre flinke forskere.

Innstegsstillinger (tenure-track) er nå omtalt i regjeringens forskingsmelding, men balansen mellom å ha åpen internasjonal konkurranse i ansettelsesprosesser versus «innavl» innen et fagmiljø er en utfordring. Det kommende rektoratet må delta aktivt i prosessen med utformingen av innholdet og kravene til en innstegsstilling for å sikre et mest mulig rettferdig løp som gir best mulig kvalitet og sikrer likestillingen. Det er viktig å finne gode ordninger for å beholde fremragende yngre forskere til de kan søke på faste vitenskapelige stillinger. Her kan det skapes muligheter ved samarbeid mellom randsone selskaper og UiB. Derfor er samarbeidet med Uni Research, CMR, og andre randsoneselskaper er viktig også i fremtiden.

Vi mener at UiB prinsipielt ikke bør ansette vitenskapelige i rene forsker eller undervisningsstillinger.

Universitetet har to viktige samfunnsoppdrag; uavhengig grunnforskning og undervisning. Vi mener at undervisningen blir best når den er forskningsbasert, og enda bedre når den trekker studentene inn i forskningen (studentaktiv forskning). På samme måte tror vi at forskerne får nyttig korreksjon og settes bedre i stand til å se ting på nye måter gjennom kontakt med vitebegjærlige studenter. Derfor mener vi at universitet skal satse på vitenskapelig ansatte i stillinger med rett og plikt både til forsknings og undervisnings. Det finnes nok noen unntak der det kan være aktuelt med rene undervisningsstillinger, bl.a. som praksislærere.

Vi ønsker et klarere regelverk og bedre prosedyrer for rekruttering til vitenskapelige stillinger. 

For å rekruttere de aller beste forskerne og underviserne er ansettelsesprosessene viktige. En fast vitenskapelig stilling skal utlyses bredt og med mål om å få mange søknader fra kvalifiserte personer. For å nå ut til flest mulig gode søkere skal søknadsfristen ikke være unødvendig kort, utlysningen bør kunngjøres internasjonalt og stillingen skal ikke defineres kunstig smalt. Vi ønsker å klargjøre vektingen mellom forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Vi ønsker mer fokus på kvaliteten på publikasjoner, samt progresjon, slik at unge talenter ikke siles ut til fordel for eldre. Vi ønsker at søkere skal skissere planer for forskningsbasert undervisning og formidling. Ansettelsen skal skje etter en totalvurdering og i følge et klarere regelverk. Vi ønsker også mer åpenhet om søkerlister og vurderinger slik at fagmiljøene kan være sikre på at kvalifikasjoner er det som settes i fokus.

Vi ønsker å bedre kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger og forsknings- og undervisningsledelse.

 Vi vil gå gjennom og oppgradere strategi- og handlingsplanene for å bedre kjønnsbalansen på UiB, og undersøke hvorfor målene om 50 % kvinner blant nyansatte ikke er nådd. Vi vil også se særlig på hvordan vi kan øke andel kvinner i lederstillinger, for eksempel som instituttledere, dekaner, forskergruppeledere og prosjektledere. UiB er dårligst i landet på kvinneandelen i vitenskapelige lederstillinger så dette må vi bli bedre på. For å heve kvaliteten og kreativiteten innen forskning og forskningsbasert undervisning er det viktig med mangfold i erfaringer og faglige perspektiver. Vi må rekruttere flere kvinner og lage tiltak som bedrer kvinners karriereløp og øker andelen av kvinnelige professorer og akademiske toppledere.

FORSKERUTDANNINGEN:

Våre ph.d.-kandidater skal gjennom sin utdanning læres opp til å bli selvstendige forskere.

Dette krever pågangsmot, kompetanse og kunnskap til å skrive prosjektbeskrivelser, søke om prosjektmidler, få prosjektene etisk klarert, drive prosjektene igjennom og til slutt publisere resultatene av egen forskning.

I løpet av forskerutdanningen skal ph.d.-kandidatene ha muligheter for undervisningserfaring.

Dette er ikke bare en plikt, men en viktig del av det erfaringsgrunnlaget de skal bygge videre på i egen forskning senere. Vi skal jobbe aktivt for å få flere 4-årige stipendiatstillinger innen basisbevilgning. Vi ønsker å utvide 3-årige stipendordninger med finansiering fra andrekilder, bl.a. NFR og EU, til fire år for å gi muligheter for undervisningserfaring.

Å bygge seg et samarbeidsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt er viktig.

Våre stipendiater og postdoktorer skal bli introdusert til internasjonale forskningsmiljøer gjennom forsknings opphold i utlandet, deltagelse på internasjonale konferanser og gjennom kollegaer som besøker oss utenfra.

Vi ser forskerskolen som et viktig instrument for å sikre god kvalitet i forskerutdanningen.

Vi ønsker økt fokus på dette. Vi ønsker å se på insentiver som kan bedre kvalitetene på forskerskolene og forskerskolene bør kunne tilby kurs på tvers av fagområder og fakultet, og også til andre universitet.

UiB skal ha som mål at det ikke gå mer enn 6 måneder fra innlevering av ph.d.-avhandlingen til disputas.

Ph.d.-reglementet ved UiB tilsier at komiteens vurderingstid skal ikke være lengre enn tre måneder. Samlet bør det ikke gå mer enn 6 måneder fra innlevering av avhandlingen til disputas. Enhver avhandling krever en god faglig bedømmelse. Noe av dette tar tid. Innleverte avhandlinger skal sjekkes for plagiering. Det er viktig at en finner og kvalitetssjekker en habil bedømmelseskomite. Og ikke minst komiteen må få tid til en grundig gjennomgang av avhandlingen. Dessuten skal det gjøres en del administrativt arbeide. En tidsramme på under ca. 3 måneder er etter vårt syn hverken ønskelig eller mulig. Vi mener at det bør være vanlig praksis at komite og helst forslag til disputas dato er klar ved en avhandlings innlevering. Det vil være med på å korte ned behandlingstiden.

UTDANNING:

Studentene er vår fremtid!

Vi tror på våre studenter. Samfunnets fornying og utvikling er avhengig av unge, kunnskapsrike kritisk reflekterte mennesker med solid faglig bakgrunn – mennesker som har de nødvendige teoretiske og metodiske kunnskaper, og analytiske ferdigheter.

UiB skal være seg sitt samfunnsoppdrag bevist som undervisningsinstitusjon.

Høy etisk standard og redelighet skal vektlegges i all undervisning. Vi skal tilby de programmene og utdanne de menneskene som samfunnet etterspør i dag og for fremtiden (jfr. Kompetanse 2020)

UiB skal ha fokus på kvalitet i utdanningen.

I de to siste tiårene har vi vært gjennom en betydelig reform av høyere utdanning i Norge som i resten av Europa; gjennom Bolognaprosessen og Kvalitetsreformen. Målet har vært bedre utdanning gjennom enhetlig oppbygning i en tre syklus struktur, harmonisering, internasjonalisering og ikke minst i å gjøre undervisningen mer studentsentrert.

Mye er gjort ved UiB og det er lagt ned et stort arbeid i læringsutbyttebeskrivelser. Men fortsatt kan mye gjøres for å bedre kvaliteten på det utdanningstilbudet UiB gir. Vi ønsker å bygge videre på prosessen som er startet og omtalt i notatet ”Kvalitet i utdanning” – med vekt på prosesser og insentiver som bedre fremmer kvalitativt god undervisning og gode læringsmiljø.

Vi ser dannelse som en integrert del av utdanningen.

Universitetet i Bergen som et forskningsuniversitet har et særlig ansvar for å utdanne selvstendige kandidater med evne til kritisk refleksjon. Vi tror at dannelse er et viktig redskap for våre studenter når de møter de store globale utfordringene.

I arbeidet for å gjøre UiB til et godt lærested må vi bedre utnytte vår faglige bredde og mangfold av fagmiljøer.

Gjensidig respekt og forståelse for fagenes egenart og deres undervisningsformer, kan brukes til å utvikle hele undervisningsmiljøet.

Vi ønsker å fokusere på samsvaret mellom læringsmål, læringsutbytte og undervisningens form og innhold og at våre vurderingsformer prøver studentene i kunnskap, ferdigheter og kompetanse som de skal ha tilegnet seg.

Samtidig er det viktig at vurderingene er rettferdige, forutsigbare og innsatseffektive både for studentene og fagområdet som underviser studentene.

Vi ønsker å arbeide for tettere kopling mellom forskning og utdanning.

Våre studenter ved UiB har større ambisjoner enn bare forskningsbasert utdanning og har introdusert begrepet «student aktiv forskning» som nå er blitt et nasjonalt begrep og kommet også inn i Forskningsmeldingen i 2013 til Stortinget. Vi ønsker sammen med fagmiljøene å bidra til gjennomføring av studentaktiv forskning også på Bachelornivået. Frascati-manualens definisjon av forskning forklarer hva som kan regnes som forskning i denne sammenhengen. Bl.a. gjennom digital lagring av forskningsdata, kan en tilrettelegge data for slik forskning. I tråd med de dynamiske endringene som skjer innen undervisning, ønsker vi å starte en prosess for sterk kopling mellom programstyrelederne og forskningsgruppelederne. Vi mener det er viktig å finne en ballanse mellom akkumulerte og forskningsbasert kunnskapsoverføring.

Vi vil jobbe videre for et helhetlig evalueringsperspektiv (arkitektur).

Arbeidet med våre studieprogram skal være en kontinuerlig prosess der læringsutbyttemålene må justeres i takt med endringer i samfunnets behov og den faglige utviklingen. Det må også arbeides for at en til enhver tid velger adekvate pedagogisk metoder.  Programsensorrollen bør utvikles videre. Fakultetene bør vurdere å etablere arbeidslivspaneler og/ eller studentpaneler. Programsensor, arbeidslivspaneler og studentpaneler bør integreres i et system. Eksterne programstyremedlemmer bør vurderes slik man har i enkelte program allerede.

Vi skal ha gode rutiner for at evalueringer følges opp på emne og program nivå, og dokumentasjon av eventuelle endringer som gjøres i emner og studieprogram.

Hele UiB bør lære fra erfaringene fra de store studieplanomlegningene som er gjort ved jus og biologi, og snart ved medisin. HF fakultetets endring til disiplinbaserte studieprogrammer er også et viktig erfaringsgrunnlag for videreutvikling av våre studietilbud.

Insentivmidlene i UH sektoren har til nå i stor grad vært rettet mot kvantitet og mindre mot kvalitet ikke minst gjennom dagens RBO ordning.

Opprettelsen av ordningen med Sentre for Fremragende Utdanning (SFU) er et steg i riktig retning bort fra dette. Vi vil jobbe bevisst for å identifisere aktuelle miljøer ved UiB for SFU-søknader, stimulere dem til å søke og arbeide for å få etablert flere miljøer som kan være aktuelle kandidater for SFU. Vi ønsker også å være en pådriver sammen med bl.a. NOKUT i arbeidet med å identifisere måter å monitorere og fremme undervisningskvalitet.

Finansieringsordningen for universitetene er i for stor grad basert på kvantitet.

Mange studieplasser er i dag underfinansiert enten ved at det er en reel underfinansiering i forhold til antall studenter eller ved at noen utdanningsløp er underfinansiert i dagens modell der det er ulik finansiering for ulike studieprogram. Forskjellen i finansiering skulle avspeile kostnadene ved studieløpene, men gjør ikke alltid det.

Det er viktig at vi har oversikt over kostnadene ved de enkelte studieløp og over kostnadsendringer ved endringer i studentvolum for å argumentere for endrete kategorier for enkelte studieløp.

God undervisning kan og bør premieres.

Belønningsmidler ved fullførte PhD og master grader og PEK midler er eksempler på slike insentiv midler. Enkelte fakulteter deler ut priser til beste forelesere, undervisningsmiljøer, internasjonalisering etc. Vi ønsker å se nærmere på betydningen av insentivmidler og på hvilket nivå de havner i systemet; fakultet, institutt, forskergruppe eller enkelt forsker.

God utdanningsledelse er en forutsetning for gode studieprogram og emner.

Den faglige ledelse av utdanning må styrkes. Programstyrelederne må kobles tettere til undervisningsutvalget, institutt og fakultetsledelse både administrativt og faglig. Mht den administrative ledelsen er det viktig å finne balansen mellom studieadministrasjon på lavere nivåer og den sentral studieadministrasjon.

Vi vil jobbe for at våre ansattes innsats som undervisere skal bli sett og verdsatt.

Betydningen av undervisningserfaring og produksjon av læremidler (lærebøker, web-kurs eller manualer) bør vektlegges ved ansettelser og en bør vurdere å la dette telle med i undervisningsregnskap. Der det er egnet bør en stimulere til fagfellevurderinger i undervisning og felles undervisning med flere lærere gjerne i kombinasjoner for diskusjon, fordypning og refleksjon. Vi anser det som viktig at alle ved nyansettelser skal ha formell universitetspedagogisk skolering eller ta slik kort etter ansettelsen. Vi ønsker også å stimulere til IKT-kompetanseheving og sikre at undervisere får universitetspedagogisk påfyll. Vi ønsker å utrede mulighetene og ressursbehovet ved en ordning dere en har undervisningstermin enten for å lage nye kurs, gjøre større endringer av eksisterende kurs eller lage læremidler.

Vi mener at bruk av digitale verktøy i undervisningen vil bli stadig viktigere.

Vi ønsker å få til et kompetansesenter/ nettverk som kan hjelpe ansatte med å komme i gang med produksjon av digitale læremidler og web-baserte kurs basert på fagenes egenart.

Studentutveksling er viktig og skal fremmes.

Utveksling skal være del av alle læringsutbyttebeskrivelsene. En bør prioritere utvalgte steder hvor det eksisterer forskningssamarbeid og som har lignende profil og komplementære emnetilbud. Slik utvekslingstilbud må anbefales og tilrettelegges selv om studenten skal kunne velge fritt. Språkbarrierer er for mange studenter en realitet som vi må søke å avhjelpe ved blant annet språkkurs før utreise pluss at det vil lette utvekslingen hvis en kan gjøre de nødvendige tilpasninger og forhåndsgodkjenning av emnetilbud før studenten reiser.

Vi skal tilrettelegge bedre for utenlandske studenter som gjester UiB.

Vi vil tilstrebe to språklighet i alt informasjonsflyt, styrke integrerings og mottaksapparatet. Arbeidet med å rekruttere gode utenlandske studenter må styrkes samtidig som vurdering og kvalitetssikring av opptaket av utenlandske studenter må bedres SIU er i dette arbeidet en naturlig samarbeidspartner og SIU bør ha en nasjonal funksjon.

Vi vil støtte fagmiljø som ønsker å etablere fellesgrader, fellesprogram eller cotutelle ordninger med utenlandske universitet.

Vi ønsker å ha fleksible ordninger for å kunne tilrettelegge for fellesprogram og fellesgrader. Endring av semesterstart for å samkjøre den med semesterstart i de fleste andre land i Europa er en vanskelig diskusjon, men bør sees i sammenheng med fleksible ordninger.

Vi vil ha fokus hvordan de som avslutter sine studier med akademiske Bachelorgrader lettere kan komme seg ut i relevante jobber.

For de studentene som avslutter studiene etter akademisk Bachelor grad er det ofte vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet. Det er stor variasjon mellom fagområdene. Men vi vil arbeide videre med hvordan en kan øke bredden på de ulike Bachelorgradene og vurdere mulighetene for doble-bachelor grader. Samarbeid og nytenking mellom fakultetene vil være nødvendig for å få dette til og slike endringer må avklares med NOKUT.

Tverrfaglige og tverrfakultære studieløp f.eks. doble-bachelorgrader, farmasi og lektorutdanning har mange fordeler, men er også utfordrende.

Vi vil arbeide for kjøreregler for tverrfakultær utdanningssamarbeid inklusive studiepoeng tildeling. At miljøene er fysisk spredt og manglende identitetsfølelse gir ekstra utfordringer for studentene.

UiB skal arbeide for å rekruttere de beste studentene og gi dem muligheter til maksimal faglig utvikling.

Vi bør vurdere insentiver utover karakterer til å studere hardt g gjøre det godt utover karakterene. Premieringsordninger kan være gruppeledelse og mer ansvar i undervisning som assistenter. Men samtidig er vårt samfunnsoppdrag å gi et tilbud til en bredere studentgruppe og vi har ansvar også for dem som sliter med studiene.  Det er viktig å identifisere disse studentene tidlig å sette inn tiltak som kan hjelpe dem. Vi vil arbeide for en administrativ ordning for monitorering av enkelt studentenes progresjon i studieløpet og der fagmiljøene varsles når studenter har gjort det dårlig undervis. Mentor ordninger for dem som sliter med studiene bør prioriteres fremfor generelle mentorordninger.

Arbeidet med å rekruttere motiverte og flinke studenter ønsker vi å jobbe videre med.

For å rekruttere motiverte og flinke studenter ønsker vi å jobbe videre sammen blant annet med Nordahl Grieg, Amalie Skram og andre videregående skoler i Bergens området. Vi vil også jobbe for å bedre rekrutteringen av studenter til mastergradsprogrammene våre både internt, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et utvidet samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i regionen vil øke tilgangen til flinke studenter for masterprogrammene. Felles masterprogram i energi med Høyskolen i Bergen er et godt eksempel på dette.

UiB ønsker å styrke samarbeidet med andre utdanningsinstitusjoner i regionen.

Gjennom Universitets- og høyskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) og Utdanning Bergen har UiB etablert et godt samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i regionen. Regjeringen har i de senere år lagt vekt på SAK strategien (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon). Vårt fokus vil være på samarbeid og arbeidsdeling. Vi mener et godt samarbeid trenger ikke nødvendigvis være gjennom sammenslåing av ulike utdanningsinstitusjoner. Det er allerede etablert gode samarbeidsformer med utvalgte institusjoner, blant annet med Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Bergen Arkitekthøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Handelshøyskolen BI i Bergen.

Vi ønsker å gi gode studietilbud til flest mulig unge, men studieopptaket må dimensjoneres etter tilgjengelige ressurser; vitenskaplig ansatte, administrativt ansatte og tilgjengelig arealer og utstyr. Alle fakultet må finne hva det optimale studenttallet er på deres ulike studieprogram og regulere opptaket etter det.

Det fysiske miljøet er viktig for læring.

Ved UiB har vi god erfaring med Læringssentre som kombinerer arbeidsstasjoner, samtalegrupper, kollokvierom, bibliotek og kantine/ kafferom. Slike sentre har vist seg som gode møteplasser for studenter og ansatte. Vi ønsker også å ha fokus på standarden på våre lesesaler, undervisningsrom og hjelpemidler til bruk i undervisningen. PC-saler har i dag fått endret funksjon er viktig ved de fleste digitale eksamener, men disse som alle andre undervisningsrom bør ha flere funksjoner.

Vi mener at det arbeidet studentene legger ned i ulike studentorganisasjoner er viktig for UiB og har stor betydning for studentenes egen læring også i et dannelses perspektiv.

Vi vil derfor jobbe for at studentorganisasjonene skal ha egnete lokaler for sine aktiviteter. Vi vil også arbeide videre for å sikre studentene reell deltagelse i beslutningsprosessene ved UiB ved at de er tilstrekkelig representert på de nivåene der beslutningene tas.

Vi ønsker at Universitet skal være et trygt sted for våre ansatte og studenter både ute og innom hus.

Bygningsmassen skal være tilgjengelig også for dem som har funksjonsnedsettelser. Dette må det arbeides videre med.

Vi vil arbeide sammen med SiB for å skaffe flere studentboliger i Bergen og bedre velferdstilbudet.
Vi ønsker å arbeide for en tydeligere markering av endte studieløp på Bachelor og Master nivå.

Doktorpromosjonen er en viktig begivenhet. Vi ønsker å arbeide for en tydeligere markering også av endte studieløp på Bachelor og Master nivå. Dette må arrangeres fakultetsvis. Det å markere overgangen fra student til alumn er også viktig når vi skal holde kontakten med alumnene videre og med tanke på rekruttering til våre etterutdanningstilbud.

Etter- og videreutdanning (EVU) også av akademikere blir stadig viktigere.

Det er naturlig at universitetene påtar seg en stor del av oppgavene med EVU på sikt. Prinsipielt mener vi at EVU er en del av vår ordinære utdanningsvirksomhet. Langsiktig finansiering og forutsigbarhet er viktig. Hvert fakultet må klargjøre sine ambisjonsnivå og definere omfanget. Det må være basert på faglig eierskap fra fakultetene. Vi ønsker blant annet at UiB skal spille en sentral rolle i den fremtidige spesialistutdanningen i medisin som står foran en fundamental omlegning..

Dannelsesemner er viktig for UiB og bør fortsette.

I evaluering av ordningen må vi samtidig se på ex.phil. sin rolle kombinert med dannelsesemnene. Ex.phil trenger ikke nødvendigvis være på førstesemesteret i bachelorløpet. Plasseringen må fagmiljøene bestemme i samråd med Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, og det kan være fornuftig at ex.phil. skal være fullført før studenten skriver bacheloroppgave med tanke på dens rolle i studentenes faglige modningsprosess. Studentene må høres i denne diskusjonen.

UiB skal ha fokus på utdanningsforskning og forskning i universitetspedagogikk også sett i lys av det behovet våre ansatte har.

Det er essensielt at alle vitenskapelige ansatte ved UiB har nødvendig pedagogisk kompetanse og får muligheter til oppgradering og kompetanseheving senere i karrieren. Det er igangsatt ekstern evaluering av universitetspedagogikken. Resultatene vil gi mulighet for videreutvikling av dette fagområdet.

FORMIDLING, KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT

Etter forskning og undervisning er formidling og samfunnskontakt universitetets viktigste oppgaver.

UiBs forskere skal dele vår kunnskap og delta i den offentlige debatten. Vi vil vurdere tydeligere insentivordninger for formidling, og vektlegge kurs i forskjellige former for medietrening for forskere. Stipendiater bør få tilbud om kurs i forskningsformidling som del av opplæringsdelen av ph.d.-utdanningen.

UiB er et vitenskapelig og kulturelt kraftsentrum i vår by.

Vi vil videreutvikle våre bibliotek, kunstsamlinger og museum som populære møteplasser for det akademiske og det allmenne. Vi ønsker mer samarbeid med næringslivet og kulturinstitusjonene i regionen for å kunne tilby flere utstillinger og konserter. Vi vil arbeide aktivt for å få en ny universitetsaula på plass slik at UiB og byen får sin storstue. Vi vil fortsette å satse på utadrettede tiltak som Christiekonferansen, Forskningsdagene m.m.

Formidling skal ikke bare være enveis kommunikasjon.

Formidlingen omfatter alle former for samfunnskontakt, for eksempel gjennom muséene, arrangementer, samarbeidsrelasjoner, alumnusarbeid, publikasjoner, medieomtale, våre egne websider og i sosiale medier.

Offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig.

Forskningsmeldingen 2013 slår fast i sammendraget at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig, og vi mener at dette er et svært viktig prinsipp. Bergen Open Research Archive (BORA) skal videreutvikles og bli enda lettere å bruke og vi skal bruke det internasjonale arbeidet som er gjort innen «open access» til å støtte alle våre forskere i det praktiske ved å inngå avtaler ved publisering i lukkede tidsskrifter slik at man beholder retten til egenarkivering i BORA. Vi vil arbeide for økt støtte til åpne tidsskrifter.

Våre studenters forskning er et viktig bidrag til samfunnet.

En utilsiktet konsekvens av digital innlevering av masteroppgaver er at kun 40 % nå er åpent tilgjengelige fordi studenter ofte vegrer seg for å dele dem åpent på nettet og kanskje fordi innleveringssystemet ikke er smidig nok. Vi må finne måter å gjøre masteroppgaver tilgjengelige som både tilfredsstiller studentenes behov og samfunnets behov for kunnskap. Vi vil også i samtale med studentene vurdere å gjøre gode bacheloroppgaver tilgjengelige gjennom BORA. Masterstudenter bør også oppmuntres til å formidle sin forskning videre, evt. ved å integrere forskningsformidling i fagene hvor det fungerer innen fagenes egenart. Forskningsformidling kan også være en del av laveregradsemner med studentaktiv forskning.

Våre alumner er blant våre beste ambassadører og støttespillere.

UiB har bygget opp sin alumnusvirksomhet de siste årene, og dette skal vi fortsette å styrke. Alumnusvirksomheten går på tvers av mange av universitetets funksjoner. Våre tidligere studenter er ikke bare formidlere av vår forskning, de er også selv en opplagt målgruppe for forskningsformidling og etter- og videreutdanningstilbud, og UiB skal tilby alumnene faglig oppdatering og muligheter for nettverksbygging. Alumnene kan også bidra sterkt til UiB og til våre nåværende studenter gjennom arbeidslivskontakt, mentorordninger, evalueringer av studietilbudene våre og i rekruttering og omdømmebygging. Alumnusvirksomhet kan være særlig viktig i den for mange utfordrende overgangen fra student til arbeidstaker. For å få dette til trenger vi gode kontaktsystemer og organisering av alumnusvirksomhet både i regi av Kontor for samfunnskontakt og de enkelte fagmiljøene. Vi vil øke rekrutteringen av alumner og arbeide for å få alumnusarbeid bedre integrert i fagmiljøene.

INTERNASJONALISERING

UiB er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet og spiller en viktig rolle for samfunnets utvikling ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt.
Vi setter pris på vårt mangfold i menneskelige ressurser.

Våre ansatte og studenter med internasjonal bakgrunn er verdifulle og tilfører viktige nye referanser og dimensjoner til vårt arbeid.

UiB er Norges mest internasjonale universitet.

Vi har flere ansatte og studenter fra andre land enn noe annet norsk universitet. Nesten 30 % av våre studenter vil ha et utvekslingsopphold i utlandet bak seg når de avslutter sine studier. Hvert år kommer over 700 studenter til UiB fra andre land. Vi scorer også svært høyt på internasjonal sampublisering.

Vi ønsker flere utenlandske studenter fra nord og sør.

Vi vil styrke kvoteprogrammet for rekruttering av studenter fra sør og andre prioriterte regioner på Master og PhD nivå. Vi ønsker også å rekruttere flere flinke studenter inn i våre engelskspråklige masterprogram fra Europa gjennom Erasmus-ordningen, men også selvfinansierte studenter fra land som USA og Kanada.

Vi ønsker å fokusere enda mer på kvalitet i UiBs internasjonaliseringsarbeid.

Vi vil bygge videre på den sterke og vellykkede internasjonale satsingen de siste årene. Vi vil fortsette å delta aktivt i «European University Association (EUA)», «International Association of Universities (IAU)», «World Universities Network (WUN)» og i «Coimbragruppen» og være med på å utvikle samarbeidet med andre norske og nordiske sentre og nettverk i verden, slik som «Southern African Nordic Center (SANORD)», «Nordic Center, Fudan University», «Nordic Center in India (NCI)», Det norske institutt i Athen, Det norske universitetssenter i St. Petersburg, Det norske institutt i Roma og “Universities of the Arctic”.

Vi ønsker tettere kobling mellom utdanning og forskning ved å stimulere til student- og lærerutvekslinger der det allerede eksisterer forskningssamarbeid.

Vi må derfor legge bedre til rette for bygge sterkere relasjoner mellom samarbeidspartnere ved UiB og i utlandet. Vi vil styrke samarbeidet med de norske og nordiske sentre etablert i USA, India og Kina, og bygge ut flere noder i land der våre forskere ønsker å utvikle mer samarbeid. Vi vil også sikre kontinuiteten i vårt lange samarbeid med universiteter i Sør, og utvikle nye, gjensidige samarbeidsrelasjoner med forskningsmiljøer i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Vi må styrke mottaket og integreringsarbeidet av våre internasjonalt tilsatte.

Et viktig skritt i riktig retning er det nylig åpnete ”Service Center for International Mobility”.

Vi vil arbeide for at internasjonale tilsatte skal få tilstrekkelig tid til å lære seg norsk.

Vi ønsker de beste hodene til vitenskapelige stillinger. Flere fagmiljøer ansetter derfor akademikere fra utlandet fordi de har høye kvalifikasjoner. Hvis fagmiljøene ønsker å beholde dem, må det legges til rette for en språklig integrering innen de første to årene. Her er det muligheter for forbedring, og vi ønsker å legge bedre til rette for at utenlandske nytilsatte skal få den sammenhengende tiden de trenger til språkopplæring, for eksempel gjennom frikjøp. For mange er det en utfordring å lære et nytt språk bare gjennom kveldsundervisninger og korte samlinger. Sosial integrering av de nytilsatte vil også være med på en raskere språkopplæring. Når det gjelder arbeidsfordeling mellom vitenskapelig ansatte, bør det etter disse to årene ikke være noen forskjellsbehandling.

Vi vil arbeide for at våre forskerrekrutter og forskere har gode vilkår for å bygge sterke, internasjonale nettverk.

Det må legges til rett for de kan reise på konferanser, forskningsopphold og for at fagmiljøene ved UiB kan ta på seg jobben med å være vertskap for internasjonale konferanser, forskerskoler og gjesteforskere.

Det må gjøres lettere for forskere som ønsker å reise ut å finne praktisk informasjon og støtte.
Vi ønsker å vurdere et utvidet tilbud ved ”Service Center for International Mobility” slik at de også kan bistå med dette.

Vi ønsker fortsatt å støtte Bergen Summer Research School med stipender til ph.d.-studenter fra det globale sør.

Vi skal jobbe for å skaffe en forutsigbar finansiering for å kunne sikre deltakelse fra land i sør, men vi vil gjerne ha åpen deltakelse fra andre land hvor studenter kan betale kostnadene selv. Sommerskolen gir også våre egne stipendiater mulighet for å delta i genuint globale faglige diskusjoner om globale spørsmål.

Vi ønsker å bruke DigUiB for å styrke vår deltagelse i de nettbaserte, internasjonale forskermiljøene.
Det er viktig at vi i større grad verdsetter og benytter det kulturelle mangfoldet, de internasjonale erfaringene, og de internasjonale nettverkene vi har i våre egne studenter og ansatte.

Det gjelder både dem som kommer fra eller har foreldre fra andre land, og dem som har vært på utvekslingsopphold og forskningsopphold i andre land. Erfaringene til studenter og ansatte som har reist ut er verdifulle og vi må finne måter å synliggjøre og dra nytte av disse f.eks. ved at de som reiser ut rapporterer hjem til sine fagmiljøer, institutt, fakultet eller reisebrev til På Høyden.

Internasjonale ansatte og studenter må ha adgang til all nødvendig informasjon for å kunne delta i universitetsdemokratiet og det faglige arbeidsmiljøet.

Mer informasjon må legges ut på engelsk i tillegg til norsk på UiBs websider. Vi vil også vurdere muligheter for å sikre en viss engelskspråklig aktivitet på På Høyden, som UiBs fremste debatt- og nyhetsorgan.

Vi ønsker å styrke det internasjonale alumnusarbeidet.

Utvekslingsstudenter og gradsstudenter fra utlandet er blant våre beste ambassadører, og er viktige både i forhold til rekruttering og omdømme. Også ansatte som flytter til utlandet er viktige deler av vårt nettverk. Vi vil markere avslutningen på internasjonale studenters opphold på UiB med et avskjedsarrangement hvor de får adgang til UiB-alumni. Vi vil sende ut informasjon på engelsk, invitere alumnene tilbake til UiBs alumnusdager, og tilrettelegge for alumnusaktiviteter også i utlandet på steder med nok alumner.

Vi vil jobbe for at de globale perspektivene i utdanningen styrkes gjennom pensum og målbeskrivelser.

Alle studieprogram skal ha klare i målsetningene beskrive tiltak som fremmer studentutveksling, hvordan utnytte den kompetansen som utenlandske studenter har med seg og hvordan Internasjonale/ globale temaer av betydning for programmet kan inkluderes.  F.eks. når en skulle begynne å undervise på engelsk i kvinne- og barnesykdommer ble det synlig at flere tema som ikke ble undervist fordi de var lite aktuelle i Norge var høyaktuelle i en global sammenheng og derfor nå måtte undervises for innreisende studenter. Dette er med på å gi et globalt perspektiv på sykdom også til norske studenter. Alle studieprogram skal også beskrive hvordan kunnskapen studentene får ved utveksling kan brukes i undervisningen når de kommer hjem og alle studieprogram må identifisere emner som egner seg for undervisning på engelsk og stimulere til at emnene undervises på engelsk, for å fremme studentutvekslingen i disse emnene.

Det er et mål at vi ved UiB deler vår kunnskap med hele verden og ikke bare med de som kan betale for den.

Vi vil derfor jobbe for økt «Open Access» publisering og bruk av «Bergen Open Research Archive (BORA)».

Vi ønsker økt internasjonal sampublisering der UiB forskere inngår blant forfatterne.

Vi ønsker å se mer på hvordan slik sampublisering kan fremmes og ikke straffes slik det til en viss grad gjøres ved dagens modell for utregning av publikasjonspoeng.

DIGITALISERING

Digitale verktøy er blitt en så stor del av vår hverdag som studenter, arbeidstakere og organisasjon at Universitetet i Bergen trenger en helhetlig digitaliseringsstrategi som omfatter forskning, utdanning, formidling og samfunnskontakt og organisasjon.

Vi vil utarbeide en handlingsplan for digitalisering for å implementere en fremtidsrettet strategi for UiB.

Samfunnet blir mer og mer digitalisert og universitet skal være med på denne utviklingen. De nye studentene har vokst opp med digitale verktøy i hjem og skole. Universitetet skal gi studentene en digital kompetanse som på den ene siden ivaretar fagenes egenart og behov og på den andre siden forbereder dem for fremtidens digitale samfunn. Digitalisering bør brukes som en mulighet til å øke kvaliteten i utdanningen, men er viktig innen alle universitetets aktiviteter.

DigUiB-prosjektet skal være et verktøy for å implementere strategien.

Digitalisering gir mulighet til å bringe utdanning, forskning og formidling tettere sammen, og dette blir et hovedmål for DigUiB de neste årene. Blant annet er det viktig å se på opphavsrettslige problemstillinger, behovet for digital kompetanse blant ansatte og studenter, nye digitale møteplasser og virtuelle diskusjonsfora, digitalisering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata for utdanning, samt nye digitale former for både undervisning og vurdering.

Den nye webløsningen er et skritt i arbeidet mot et integrert og mer fleksibelt system som ivaretar formidlings, samfunnskontakt og organisatorisk samhandling både for studenter og ansatte.

En slik fleksibel løsning gir oss muligheter til å utvikle kreative løsninger, sømløs integrasjon av ulike systemer, lettere adgang til ulike deler av virksomheten både for eksterne og interne brukere og mer interaksjon og synliggjøring av prosesser på kryss og tvers i hele organisasjonen.  Den valgte løsningen for UiB web som nå er under utrulling gir oss en unik mulighet i denne sammenheng.

Blant våre prioriteringer i digitaliseringsstrategien blir følgende:
  • Økt kompetanse for undervisere i fagtilpasset pedagogisk bruk av digitale verktøy
  • Brukervennlige og formålstjenlige systemer for ansatte og studenter.
  • Åpne data og open access som grunnleggende prinsipper.
  • Fokus på opphavsrettslige og etiske perspektiver

LEDELSE, ADMINISTRASJON OG TJENESTER FOR ANSATTE OG STUDENTER

Vi vil være et rektorat for fremtidens utfordringer.

For å kunne løse de store utfordringene vi står ovenfor innen universitetssektoren trenger vi mer åpenhet, mer samarbeid på tvers av akademia og administrasjon, mer deltagelse og engasjement av alle våre kloke hoder uansett kjønn, alder, stand og all annen forskjellighet. Et rektorat for fremtiden må ha ledelsesfilosofi som passer det unike miljø og organisasjon som et breddeuniversitet faktisk utgjør.

Vi vil være et lyttende rektorat   

Vi vil være et rektorat tuftet på lagarbeid hvor summen av erfaring, fagprofil og kompetanse er mer en hver enkelt av de fire på laget kan mestre alene. Vi vil våre et åpent og lyttende rektorat som er villig til å respektere de ulike fags egenart og utfordringer. Vi vil være et rektorat som samarbeider godt på alle nivå og på tvers av stillingskategorier. Vi vil lede ved å involvere alle berørte i de prosessene som fører fram til beslutninger. Vi vil være et proaktivt rektorat som kan fronte UiBs interesser i forhold til de beslutningstagere nasjonalt og internasjonalt som legger føringene for akademias fremtid, både offentlige og private aktører.

Vi ønsker å lede UiB som en kunnskapsorganisasjon

Et breddeuniversitet er en unik organisasjon hvor fagmiljøene har ulike profil og størrelse, og derved ulikt behov for ledelsesstruktur og stil. Det er derfor viktig at fakultetene og instituttene kan finne det formatet som passer virksomheten best. En slik desentralisert ledelsesfilosofi er viktig for å de ansattes kompetanseopplevelse, selvbestemmelse og deltagelse, som er forutsetninger for indre motivasjon, kreativitet og resultat. Det er også viktig for å sikre den akademiske friheten, og det gode samspill mellom alle kategorier ansatte. Vi ønsker derfor å styrke innflytelsen til grunnmiljøene i ledelsen av UiB.

Vi ønsker å fremme en god administrering av forsking og utdanning

For å heve kvaliteten på forskning og utdanning i fagmiljøene er gode administrative tjenester nødvendig. Vi må lage hensiktsmessige karriereveier og tiltak for personlig utvikling for våre flinke administrative ansatte. Vi trenger bred og fagspesifikk kompetanse på instituttnivå og en mer spisset kompetanse på fakultets og sentralt nivå. Vi må styrke attraktivitet og status for posisjoner ved instituttene, hvor administrative og vitenskapelige ansatte i samspill skal heve verdien av forskningen og undervisningen. Vi må likeledes styrke spesial kompetansen på administrative tjenester på sentrale nivå. Vi trenger derfor en hensiktsmessig  differensiering av stillingstyper og lønn for å sikre at både lokal og sentraladministrasjon fungerer optimalt i den kvalitative utviklingen av UiBs kjerneaktiviteter.

Vi står for demokratiske prinsipper i styringsorganer og en organisasjonskultur som er basert på åpenhet og synlighet i behandling av saker og beslutningsprosesser. Kommunikasjon, dialog og deltakelse i viktige prosesser er grunnleggende for et universitetssamfunn.

Vi er tilhengere av valgt rektor og prorektor som i dag.

Vi finner det likevel riktig at fakultetene selv kan bestemme om de ønsker valgte eller ansatte dekaner/ prodekaner og instituttstyrere. Det matematisk naturvitenskapelige og det medisinsk-odontologiske fakultet har i en periode hatt ansatte dekaner. Det vil være rimelig å evaluere ordningen før neste åremål begynner i 2017.

Vi ønsker et «Åpent Universitet» med mer synlighet rundt budsjettprosesser og regnskap.

Vi mener at vi best kan gjøre det ved at vi sammen med administrasjonen lager en nettside der all informasjon om budsjettprosess er lett tilgjengelig og der en på et årshjul kan se hvor i prosessen en er og hvor det er mulig å påvirke prosessen utfra ens eget ståsted som student eller ansatt.

Vi ønsker å forenkle, tydeliggjøre og gjøre mer tilgjengelig regelverk, dokumentasjon og beslutningsprosedyrer.

Vi vil bruke UiBs juridiske ekspertise til å gjennomgå UiBs saksbehandling i forhold til offentlighetsloven, forvaltningsloven og personvernet for å oppnå mer åpenhet, innsyn og forenkling av regelverk og prosedyrer.

Vi ønsker å ha en gjennomgang av hvordan deltagelsen fra studenter og ansatte i styringsprosessene virker i dag og hvordan den kan bedres.

Demokrati fordrer at medbestemmelsen blir reell. Det krever bl.a. mulighet til å sette seg inn i fakta og ha en stemme i beslutningsprosesser.

Vi står for likestilling i alle dimensjoner.

Likestilling i ulike dimensjoner skaper et verdifullt mangfold i organisasjonen og tilfører viktige nye referanser og dimensjoner til vårt arbeid. Vi vil at UiB alltid skal arbeide for å være et trygt arbeids- og læringsmiljø som også ivaretar ulike behov ved funksjonsnedsettelse.

Vi ønsker at mer av offisiell informasjon ved UiB også på nettet skal være tilgjengelig i begge målformer

Norge har to likestilte målformer, nynorsk og bokmål. UiB skal avspeile dette og vi ønsker å styrke bruken av nynorsk. Nynorsk er viktig som kulturbærer og språkdebatt er viktig for god språkbruk og utvikling av begge målformer. Vi er åpne for nye insentiver som kan fremme bruk av godt norsk generelt og nynorsk spesielt i vitenskapelig presentasjoner, forelesninger, debatter og i kontakt med samfunnet rundt oss. Slike tiltak må ikke gå på bekostning av utenlandske ansatte, både i administrasjon og akademia, hvor en opplæring i en av målformene må være tilstrekkelig. Det er også viktig å ha mer informasjon på engelsk på grunn av utvekslingsstudenter og midlertidige utenlandske ansatte (ph.d. og postdoktorer).

SiB er en viktig samarbeidspartner for UiB

I kampen for lik rett til utdanning for alle uavhengig av studentenes sosial og geografisk bakgrunn har studentsamskipnadenes innsats for å skaffe studentene rimelig husvære og mat vært avgjørende, og SiB har vært og er en viktig samarbeidspartner for UiB. Likevel er det viktig å se på det tilbudet SiB gir til studenter og ansatt og prisen de krever for sine tjenester. Der de ikke vil eller kan gi et tilbud eller tilbudet blir urimelig dyrt, bør det åpnes også for alternative tilbydere.

Vi er glade for at største delen av UiB er plassert i Bergen sentrum, men vi må også i fremtiden ha fokus på ansatte og studenters trygghet.

Vi vet at Nygårdshøyden oppleves av mange, både ansatt og studenter, som utrygg både om dagen og om natten. UiB kan sikre sine bygg, men kan alene gjøre lite med uteområdene. Vi ønsker å støtte og samarbeide med kommunale myndigheter, politi, uteseksjonen og beboerne på og rundt Nygårdshøyden i deres arbeid for å gjøre Nygårdshøyden tryggere og hyggeligere å ferdes på.  Det er et problem at det er få mennesker i området om natten når alle UiBs bygg er stengte. Vi mener likevel at det beste er å jobbe for at flere mennesker benytter seg spesielt av Nygårdsparken – også om kvelden. Vi håper at den planlagte broen over Damsgårdssundet vil gjøre at flere går gjennom universitetsområdet.

Vi ønsker mer aktivitet på Nygårdshøyden utenom arbeidstid.

Når det gjelder servering og kulturtilbud ser vi gjerne at det blir mer aktivitet på Nygårdshøyden også utenom vanlig «åpningstid» som ledd i arbeidet for økt sikkerhet i og rundt Nygårdsparken. Vi ønsker å samarbeide med naboer, kommunen og næringsdrivende for å få dette til. Lørdagsåpne bibliotek og lengre åpningstid på lesesaler kan være ledd i dette.

Universitets bibliotek med sine samlinger av tidsskrift, bøker og digitale tilganger er viktig for UiB som en kunnskaps institusjon.

Det skrevne ord er fortsatt viktigst for å kommunisere kunnskap mellom mennesker. Selv om tidsskriftene i stadig større grad blir nettbaserte, så er det fortsatt mye forskning som bringes videre i trykte bøker og vi trenger bibliotekene for å håndtere det digitale. Bibliotekene er nettopp kunnskapssamlinger og kunnskapsveivisere enten materialet er trykt eller digitalt. Vi mener utfordringen ligger i å gjøre bibliotekene mer tilgjengelig også ved utvidete åpningstider inklusive lørdager. Som læringssentre skal de gi tilbud om hjelp til litteratursøk, sikre gratis tilgang til viktige tidsskrift og lærebøker og ikke minst skal læringssentrene være møteplasser for forskere og studenter. UiBs læringssentre slik de fremstår i dag, er bevis for at det er mulig å få dette til. Vi ønsker å støtte opp under opprettelsen av like sentre.

Våre bibliotek forvalter også en utrolig flott samling av historiske foto, film, lydopptak og dokumenter som er viktig for Bergen by, landsdelen og landets kulturarv.

Vi ønsker å bidra til utvikling av bibliotekene som utstillingsarena, og her håper vi på støtte fra Bergen kommune, Hordaland fylke og Bergens næringsliv. Et slikt tiltak vil også gjøre UiB bibliotek til møteplass for hele byen.

Vi ønsker et grønt UiB.

Som kunnskapsinstitusjon har UiB et særlig ansvar for å ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi for å bedre miljøet lokalt og globalt. Mye er gjort for energiøkonomisering og bruk av fjernvarme i UiB og SiB sinebygg. Vi ønsker videre fokus på energibruk i vår bygg.

Vi ønsker at flere skal sykle til jobb og studier.

Sammen med SiB vil vi arbeid for økt bruk av sykkel blant ansatte og studenter ved å organisere sikker sykkelparkering og arbeide for gode garderobeforhold. Antall parkeringsplasser er betydelig redusert de siste årene, og vi må med jevne mellomrom vurdere om antallet kan reduseres ytterligere. Vi vil også stimulere til bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid på dager med «giftlokk» over Bergensdalen.

Vi vil ha økt fokus på kildesortering av avfall og mindre bruk av plastemballasje både ved UiB og SiB.

Økt bruk av digital kommunikasjon, bruk av digitale oppslagsverk og litteratur som tidsskrift og aviser, vil forhåpentlig også redusere papirforbruket ved UiB.